Dag 27 – New York til London til Oslo

19/07/2009 - Leave a Response

Vi tok oss god tid og slappet av til frokosten. Vi bestemte oss for å følge forslaget vi fikk av vår bartender å spise på Brooklyn Diner, et ærverdig gammelt frokost og lunch sted hvor stamgjester får navneskilt på stolene sine. Jon prøvde pannekaker og Lene tok en omelett. Det var mektig men godt og vi gikk mette og fornøyde videre. Stedet ligger rett ved Times Square så vi bestemte oss for å bruke resten av vår tid på Times Square. Stedet er helt vilt med reklame skilt større en huser og som nesten hopper mot deg. Det er fantastisk overvelmende. Etter litt ekstra siste-liten shopping og tiden nærmet seg avreise, gikk vi til hotellet. På hotellet fikk vi sagt vårt siste farvel til hotell-katten og resten av staben.
Turen til flyplassen var en berg-og-dalbane tur av en taxitur. Det gikk sterkt hele veien, og bilen hadde heldigvis gode fjæringer. Vi kom tidlig til flyplassen i håp om å få brukt litt av pengene på taxfree. Men den gang ei. Flasker kunne vi ikke ta med siden Heatrow ikke godtar flasker som er forseglet i USA (beklager pappa det ble ikke noe). Taxfree og flyplassen (terminal 7 som vi var på) var skuffende liten. Nå fikk vi jo ikke sett alle de 7 andre terminalene, men du terminal 5 i London ser i alle fall ut som en flyplass og har et bedre større utvalg av butikker. Så vi brukte tiden vår på å ta noen siste amerikanske øl.

6 timer på flyet går fort, untatt for den siste timen. 6 timer blir lite i forhold til turen til San Francisco.
På Heatrow ble det også kort med tid, og vi kom akkurat til gaten da de siste ble sluppet inn. På flyet til Oslo sov vi begge godt.
Det var fint å komme hjem, men mest for at det hadde vært en lang dags reise. Begge var vi enige om at det hadde vært en fin tur. Og skulle ønske den kunne vare litt til.

Takk alle som har følgt oss, det har vært hyggelig å ha dere med.
m v h
Jon & Lene

Dag 26 – New York, NY

17/07/2009 - One Response

Vår siste hele dag i NY. Ganske vedmodig men hadde fortsatt ting vi skulle rekke. Fikk oss en lettere frokost på dineren ved siden av hotellet. Lettere siden vi skulle på helikoptertur og var greit å ikke ha for mye eder og galle i magen da. Bestilte taxi så vi var sikre på å komme på rett sted, men det viste seg å ikke være så lett likevel. NY er svært og har man ikke korrekte adresser vil men ikke nødvendigvis komme til korrekt plass heller. Det skjedde med oss og vi havnet langt ifra der vi skulle ta turen fra. Småløp fra der 1. drosjen satt oss av og var lettere nervøse for ikke å rekke turen. En sprø kineser som kjørte på NYvis fikk oss heldigvis frem i tide og helikopeterturen var vår!
Har hatt mange flotte opplevelser på turen men dette toppet alt. I tillegg fikk Lene sitte foran med piloten og hadde dermed ekstra god utsikt. Anbefales på det varmeste og verdt hver eneste krone (ikke var det så dyrt heller, ca 1500,- per stk)

Etter høye svev og rusa på livet tok vi subwayen til Brooklyn for så å gå over Brooklyn Bridge. En ny flott opplevelese, god utsikt til Manhatten og alle skyskraperne. Fikk tatt en tur i parken på Brooklynsiden også og masse bra bilder.
De 4x 23 kiloene i baggasje var ikke helt fylt opp ennå så vi brukte noen timer til å shoppe litt mer. Tror vi nå har 50 kilo med ting til oss selv og gaver. Høres kanskje mye ut, men det er mye å handle i dette landet.
Tok en pust i bakken i Little Italy som er en liten bydel hvor da italiene til enhver tid har bosatt seg på Manhatten. Tror ikke det finnes så mange italienske restuaranter på et sted (bortsett fra Italia selvfølgelig) Fikk i oss et par øl også som var sårt trengt. Den varmeste dagen i NY så langt med høy luftfuktighet. Fasinerende hvordan kroppen svetter uten å gjøre for mye aktiviteter.

Måtte så ta en liten lur på øyet før vi så dro for å spise middag. I kveld var det Greenwich som var målet. Brukte litt tid på å finne et sted men når vi først fant det viste det seg å være veldig romatisk og en fin avslutning. Var en liten italiensk restaurant med stearinlyst-belagt bakgård. God pizza og god vin. Ellers et nytt område vi gjerne skulle hatt mer tid til å utforske.
Endte kvelden på Blue Bar som er restaranten som høre til hotellet. Visstnok stemt til en av de beste barene i NY. Bartenderen, Christian fra Romania, var hyggeligheten selv og fortalte oss flere historier fra hotellets eksistens.
En super avslutning på en super tur! Med vedmot man avslutter bloggen her, turen har oppfylt alle våre drømmer og håp. Kan anbefales på det varmeste og reise til USA om så bare for noen dager.
NY har vært en perfekt avslutning og alle som har vært her vet at det er en fantastisk by. Noe for enhver smak og absolutt et sted man må tilbake til for å utforske mer.

Da er det kvelden og sengetid. I morgen er det frokost og pakking som venter. Vi reiser til flyplassen rundt 14 så har vi god tid til flyet går klokken 1830. Kan fort ta litt tid å komme ut av byen.

Ha en fin dag alle sammen, da ses vi snart :)

Jon&Lene

En god start på dagen med utsikt over Manhatten

En god start på dagen med utsikt over Manhatten


Utsikt over Central Park

Utsikt over Central Park


Jon foran Brooklyn Bridge

Jon foran Brooklyn Bridge


Jon foran Algonquin hotell

Jon foran Algonquin hotell

Dag 25- New York, NY

16/07/2009 - Leave a Response

Var en utrolig tidlig start på dagen, var oppe kl sju som jo kan sies å være tidlig på ferie i NY. Skulle rekke Ellis Island og Statue of Liberty og måtte sikre oss billetter. Kastet oss optimiske ut på subway-eventyre og det gikk faktisk ganske greit. Tok litt tid bare men kom i tide til å komme ombord i ferjen til Statue of Liberty til klokken ni.
Imponerende å se statuen på kloss hold og høre om historien bak dette kjente landemerket.
Tok så ferjen videre til Ellis Island der de aller fleste imigrantene kom fra mellom 1870-tallet og 1924 ca. Rørene å høre om alle de personlige historiene og hvordan det gikk videre med flere av dem. Vil tro at flere av oss har flere forfedere som har begynt sitt nye liv på Ellis Island og det gjør jo at alt føles litt nærmere.
Brukte flere timer der, mange flotte bilder av livet til innvandrerene fra alle nasjonaliteter og alle aldersgrupper. Etterpå tok vi subway’n fra Battery Park til West 66th Street – og Tavern on the Green. En snobete restaurant på beste vestkant, med veldig god lunch. Vi tok oss ett glass hvitvin og krbbekaker med hjemmelaget remolade og french fries. Men det var fortsatt mye å se og gjøre så turen gikk videre ove central park til østkanten (som er ennå mer posh). Central park er akkurat som på film – veldig stor, men når du er “inne” i den er den som en vanlig park bare at den virker mer variert. Når vi kom til østsiden gikk vi innom Guggenheim-museet. Tegnet av Frank Lloyd Wright som det også var en utstilling om inne i museet. med krampe i leggen og vondt i føttene gikk vi for å ta oss en pause på hotellet.
Kvelden skulle vise seg å bli veldig bra. Vi tok turen til et området i byen som kalles Grammarcy, et veldig hyggelig nabolag for oss som er glad i god mat og god drikke. Startet kvelden på en spansk vin bar, og fortsatte på en tapas bar som var noe helt annet enn hva vi er vant med fra Oslo. Vi har verken sett makan til forseg gjorte tapas tallerkener og heller ikke smakt noe bedre tapas. Tapasen smakte av kjøttet eller fisken,og var ikke dynget ned med tomatsaus for å skjule smaken. Vi avsluttet kvelden på New Yorks eldste originale pub, hvor alle andre kjendiser også har vært innom.

Imorgen er det en ny dag og den starter også tidlig.
Jon & Lene

Lene foran Statue of Liberty Enlightened

Lene foran Statue of Liberty Enlightened


Registreringsrommet på Ellis Island

Registreringsrommet på Ellis Island


Jon med krabbekake

Jon med krabbekake


Central park

Central park


Guggenheim museet

Guggenheim museet


Jon og Petes

Jon og Petes

Dag 24 – Lebanon Valley, PA til New York City, NY

15/07/2009 - One Response

Så var dagen endelig kommet, men det er litt trist at den kom så raskt. Da har vi kommet til veis ende av roadtrippen og vi måtte levere inn bilen for godt. Først måtte Jon bare kjøre gjennom selve New York byen. Det tok oss to timer fra Lebanon Valley sånn cirka, så vi sto opp tidlig og kom oss avgårde i nogenlunde rimlig tid. Var inne i New York rundt halv elleve og kjørte i kø fra Canal St, ned Centre St over Williamsburg bridge gjennom Queens og ut til JFK Airport, hvor vi levert bilen cirka halv tolv.

Det gikk lekende lett egentlig selv om det var et helvete med andre biler, mennesker og skilt. Takk og lov har vi ikke bulka bilen, ikke bulka andre biler og ikke kræsjet.
Fikk bestilt taxi fra National der vi leide bil. Vise seg å være dyrt, men fint å komme seg trygt og fint inn til New York. Hotellet var utrolig koselig, et gammelt boutiqe-hotell fra begynnelsen av 1900-tallet. Et koselig, lite rom i toppetasje.
Vel inne på rommet la vi kjapt fra oss all bagasje og hastet ut i New York sitt travle liv. Dyrt her det merkes på maten. $ 50 for en heller enkel lunsj, men gøy å oppleve alt hussle og bussle som er her,
Fikk sett Grand Central som er den travleste togstasjonen i verden og så gikk opp Park Avenue som er en av de rikeste gatene i verden når det kommer til å bo. Masse butikker også, var innom flere av de store navnene som Disney, Appel og Nike. Masse butikker ellers også, nok å ta seg til på den fronten.

Passe trøtte var det tilbake på hotellet før vi igjen gikk ut for å oppleve litt av NY sin skyskrape. Fikk enkelt billetter til Rockefeller da klokken var ti på kvelden. Lite kø og alt gikk enkelt. Utrolig utsikt fra 67.etasje over et New York i mørket.
Etter det gikk vi til Times Square som var opplyst som man skulle tro det var midt på dagen. Trøtte og fornøyde bar det så tilbake til hotellet. Tidlig start neste dag.

Jon & Lene

Vårt føste møte med New York fra bilen

Vårt føste møte med New York fra bilen


Det site bildet av vår følgesvenn, Toyota Sienna

Det site bildet av vår følgesvenn, Toyota Sienna


Jon på Grand Central

Jon på Grand Central


Fra toppen av Rocefeller

Fra toppen av Rocefeller


Lene på Times Square

Lene på Times Square

Dag 23 – Washington, D.C. til Lebanon Valley, PA

14/07/2009 - Leave a Response

Washington anbefales på det varmeste, men hvis Washington var fult av monumenter er det ingenting i forhold til det som er av statuer og monumenter i Gettysburg. Gettysburg ligger en god times kjøre tur nord for Washington. Så vi tok oss god tid med å pakke og gjøre oss klare. Vi tok en Starbucks frokost, og bega oss ut på veien igjen og denne gang for siste gang. Som en liten overraskelse og til vår store glede kjørte vi en kort tur innom Maryland. Det var like fint som vi hadde forestilt oss og vi fikk en ny stat på lista! Vi ankom Gettysburg litt før klokka 1.
Vi var nok litt for positive (og litt dårlig planlagt) for alle guidet turer var utsolgt utenom den siste som gikk klokken 4. For vår del var det bra at Gettysburg er mye bedre tilrettelagt enn andre slagmarker fra borgerkrigen. Så vi så en film om slaget i mellomtiden og besøkte museet (som var meget omfattende i detaljer). Det skal sies at Jon var hakket mer engasjert enn Lene. Dette var vel egentlig Lenes “hvile dag”. Men begge var meget imponert over Pickett’s Charge maleriet. Som er et cyclorama – ett 360 graders maleri. Det var datidens kino og museet hadde gjort en fantastisk jobb med å dramatisere bilde med lyder og forklaring av hva som foregår i bildet.
Det ble en lang dag og halvparten av reisefølget syntes det hadde vært en fin dag. Så var det bare å komme seg så langt mot New York City som mulig. Det er siste dag på veien, så det er litt vemodig i kveld med tanke på at i morgen har vi vært på veien i 21 dager og da er vi ferdig med den store road trippen for denne gangen.
Vi kom til Lebanon Valley.
Jon & Lene

Dette er gården til Mary som lager Maryland cookies

Dette er gården til Mary som lager Maryland cookies


Engasjert park ranger tegner og forklarer taktikken på slagmarken

Engasjert park ranger tegner og forklarer taktikken på slagmarken


Utsikt fra Little Round Top

Utsikt fra Little Round Top

Dag 22 – Washington, D.C.

13/07/2009 - Leave a Response

Siden vi hadde tatt inn på Hilton i sjølvaste hovedstaden, bestilte vi frokost på roomservice. Den var meget god og akkurat som bestilt. Etter frokost var det bare å forberede seg på hva vi skulle se og hvor vi skulle. Igjen tok vi en av turistbussene som kjørte rundt de forskjellige monumentene og museer. Washington er fylt opp av begge og alt er svært.
De fleste museene er gratis. Så vi begynte med Air and Space museet. Hvor de hadde stilt ut deler av romfergjer og Apollo kapsler og selvest landingsfartøyet “Eagle”. “Spirit of Saint Louis” hang i ankomsthallen (og det var ikke en kopi) og Chuck Yeagers “Bell Angle” hang rett bak (første fly som brøt lydmuren). Det var også fine utstillinger om flyfotografi og om satelitter. Sikkelig nerde saker.

Etter museet tok vi turen på bussen til Lincoln monumentet. Monumentet er svært og Lincoln selv er fantastisk flott. Nede på den ene trappen er det skrevet inn hvor Martin Luther King stod, da han sa sine historiske ord: “I have a dream”. Det er litt voldsomt å stå der å se utover vannet og bort over mot Washington monumentet, å tenke at her var det stappet med mennesker den 28 august 1963.
Vi gikk til Vietnam monumentet. Hvor alle som har vært savnet og drept i Vietnam krigen står oppført kronologisk etter når de døde. En uvirkelig følelse å være der og se alle navn som er skrevet inn i veggen. Etter alle folkene og lyden som var ved Lincoln monumentet – så var det helt stille ved Vietnam monumentet.
Turen gikk videre til Washington monumentet, som virker så lite og når du kommer helt inntil er gigantisk. Det er litt vanskelig å bedømme høyden, både fordi den står på en liten høyde og det er ingen høyere bygninger i byen.
Så gikk turen til museet for amerikansk historie. Her var det mye kø på de forskjellige utstillingene og vi gikk i kø på den utstillingen vi fikk tid til. Vi valgte å bruke tid på amerikansk krigshistorie. Absolutt vanvittig bra. Etter bare den lille utstillingen vi var innom var vi begge ganske pompa og klokka begynt å bli ganske seint. Vi fant oss en bar (noe som er litt vanskelig i dette området) og tok oss en øl, før vi tok turen til havna hvor vi fant en meget god restaurant. Jon spiste Kobe biff og Lene fortsatte på sjømaten. Etter ostekake og kaffe gikk turen rett i seng.

Da er vi klare for siste dag på veien. Følg oss til Gettysburg og så vider til New York
Hilsen Jon & Lene

Amerikansk frokost Hilton stil

Amerikansk frokost Hilton stil


Jon er fornøyd med guiden

Jon er fornøyd med guiden


The capitol bygningen

The capitol bygningen


Jon foran romdrakt brukt på menneskets siste tur til månen

Jon foran romdrakt brukt på menneskets siste tur til månen


Planetene

Planetene


Lincoln monumentet

Lincoln monumentet


Lene ved Reflection Pool med Washington monumentet i bakgrunnen

Lene ved Reflection Pool med Washington monumentet i bakgrunnen


Jon foran Washington monumentet

Jon foran Washington monumentet


Jon foran Det Hvite Hus

Jon foran Det Hvite Hus


Ostekake og kaffe på koselige restaurant ved elven

Ostekake og kaffe på koselige restaurant ved elven

Dag 21 – Williamsburg, VA til Washington, D.C.

13/07/2009 - Leave a Response

Vi brukte god tid i Williamsburg, som er et bymuseum. Hele byen er restaurert til hvordan det så ut på 1700-tallet. Og alle guider er kledd i tidsriktig klær og de deltar i “reenactments”. Willimansburg var hovedstaden i Virginia under den Amerikanske revolusjons krigen. Det var utrolig mye å se og de fleste hus var åpne for guidet turer, så det kunne være lett å bruke en hel dag ++. Men vi hadde kun tid til en 3-timers stopp siden vi måtte komme oss videre til Washington.

Sto i stampe i trafikken i over en time, snirklet seg sakte men sikkert fremover. Klarte nesten å finne hotellet med en gang (takk gud for gps!) Hadde bestilt på Hilton hotell (billig via hotwire.com som nevnt) Fint å bo litt flott innimellom etter alle motellene. Fikk tittet litt rundt og hotellet er i nærheten av Det Hvite Hus, så vi tuslet ned å tok noen biler. Fint å se og man ble jo unektelig litt imponert av bygningen og med tanke på hvem som faktisk holder til der. Mange turister og rart å høre andre aksenter enn amerikansk igjen.

Fikk anbefalt (eller overhørte) en restaurant som lå i nærheten av hotellet. Fint sted og fikk veldig godt inntrykk etter forrett. Men etter å ha bestilt hovedretter med steinbitt og sjørmat, ble vi skuffet. Tok evigheten før vi fikk noe og da vi fikk det var fisken til Jon passe rå. Nåja, fikk nå iallefall forrett og dessert gratis + at vi ikke betalte for fisken. Bare synd med en sånn opplevelse når man først er på et bra sted hvor maten faktisk er god.
Ble ellers en rolig kveld og la oss passe tidlig

Jon&Lene

Lene foran Govuerners Palace

Lene foran Govuerners Palace


Korps spiller opp til revolusjon!

Korps spiller opp til revolusjon!


Salutt for flagget.

Salutt for flagget.


Jon bak det hvite hus

Jon bak det hvite hus


"Seg in the city" - en frisk måte å være turist på.

Dag 20 – Myrtle Beach, SC – Williamsburg, VA

11/07/2009 - 2 Responses

Fikk sovet litt ut i dag og startet ikke å kjøre før klni. Første stopp var en outlet for å shoppe litt. Jon endte opp med 4 nye Vans (sko), så nå er vi på vei til å nå vår kilokvote på 23 x 4 kolli. Rart hvordan det fyller seg opp. Men det er jo dette vi har spart til, så fint å kunne shoppe litt ekstra.

Vi kjørte så videre til Wilmington som er USAs 3.strørste innen filmindustrien. Dawson Creek er blandt annet spilt inn her samt Matlock (hehe, de som husker krim fra 80-tallet) En koselig og liten by med flotte hus. Tok en rundtur med trolley, men det var ikke helt verdt turen, da vi egentlig var på utkikk etter mer filmhistorie.
Fikk i oss litt ordentlig mat før vi satte oss i bilen for vår siste, lange strekning på 4 timer. Fra nå av vil det bare bli ca 2-timesturer mellom hvert sted.
Endte opp i Williamsburg som er en koloniby som vi skal utforske i morgen. Er en by fra midten av  1600-tallet og har en landsby-utstilling der alle er utkledd i tidsriktige kosymer. Ser koselig ut, så gleder oss til det.

Ellers spiste vi middag på en lokal italiensk restaurant av den heller billige typen. Kom inn en gammel, halvtykk mann med italiensk-amerikansk aksent som alle hilste på, så vi fikk assiossasjoner til den italienske mafiaen. Kjente iallefall typen igjen fra Sopranos ;) Det er vel det mest actionfylte som skjedde i dag, så en rolig dag sånnsett som man skjønner.

Da er det Washington i morgen og gleder oss masse. Er flere museer vi skal få med oss og alle som har vært der skryter også mye. Blir i to netter og bestilet hotell via hotwire.com der vi fikk et godt tilbud (anbefaler siden)

Da er det film på tv og resteøl fra i går.
Ha en fin dag
Jon&Lene

Utsikt fra balkongen vår over Myrtle Beach

Utsikt fra balkongen vår over Myrtle Beach


"Dette bildet har to filmreferanser, hvilke?"
Jon med en bitteliten Cola som ikke smaker som Cola hjemme

Jon med en bitteliten Cola som ikke smaker som Cola hjemme


Et lite stykke Norge!

Et lite stykke Norge!

Dag 19 – Savannah, GA – Myrtle Beach, SC

10/07/2009 - Leave a Response

Opp kl altfortidlig i dag, men hadde flere ting vi skulle rekke så måtte komme oss avgårde. Første stopp var Middelton Place Plantation som er i South Carolina, ikke langt over grensen fra Georgia. En plantasje fra 1740-tallet som var store på ris-produksjon. Har USAs største og eldste landskapshage, og utrolig fint, med en egen alligator innsjø. Det viser seg å være typisk å ikke nevne for mye om slavetiden. Men de hadde gjort en god jobb med å finne navn på alle slavene som hadde vært ved plantasjen og prisen de kostet ved kjøp.

Etter Middelton Place gikk turen videre til Charleston, hvor vi fant en liten juvel av et lunchsted Hominey Grill som hadde rekeburger på menyen og stekte grønne tomater. Et lite sted men tydeligvis populær i nabolaget. Etterpå gikk vi i en lang og god gåtur i det historiske området. Mange av husene og hagene var overdådige. Det ble en svært varm og svett opplevelse. Ikke så langt ifra hvordan de første bosetterne sikkert også hadde det den første sommeren de hadde i Charleston. Charleston var en fin by.

Med en smoothie fra Starbucks fortsatte vi langs kysten til Myrtle Beach, et slags Vegas langs kysten (bare uten gambling). Myrtle Beach er enormt lang strand mot Atlanterhavet, med mange store hotell og små motell. Det var også noen fine utleie leiligheter. Alle kjører golfbiler og det er temabaserte minigolf baner! Vi tok oss et bad i Atlanteren (det var overraskende varmt) før vi gikk for å spise.

Da tar vi oss noen øl og ser på bølgene
Hilsen Lene & Jon

Sumpland i South Carolina

Sumpland i South Carolina


Lene under eika

Lene under eika


Utsikt over eiendommen

Utsikt over eiendommen


Alligator innsjøen

Alligator innsjøen


Jon viser frem peanøtt som er kokt, ja det er noe de spiser her borte

Jon viser frem peanøtt som er kokt, ja det er noe de spiser her borte


Historiske distrikt i Charleston

Historiske distrikt i Charleston


Calhoun House, huset til en av grunnleggerne av Charleston

Calhoun House, huset til en av grunnleggerne av Charleston


Utsikt fra hotellet, atlanterhavet, østkysten.

Utsikt fra hotellet, atlanterhavet, østkysten.

Dag 18 – Savannah

09/07/2009 - Leave a Response

Sov lenge i dag, helt til kl ni! Var godt det og hadde jo ingen hast siden vi skulle være i samme by en hel dag. Gikk ned til Visitor center som lå like nedenfor motellet vårt. Kjøpte billetter til tourist trolley(altså små turistbusser), som vi hadde tilgang på hele dagen. En fin måte å bli kjent med byen på da det ble fortalt masse historier om byen og bydelene vi kjørte i. Masse fine bygninger og mange som blir restaurert. Er lover på at det må se ut som gamle bygninger hvis det skal pusses opp noe som gjør at det er en flott helhet i byen.
 Hoppet av for litt frokost. Var godt å få litt annet i magen enn frokostblanding og bagels med philladelhipaos som er på ALLE motellene vi har bodd på.

Gikk så å tittet mer langs bryggekanten, fint strøk med butikker og restuaranter og endel turister. En varm dag men heldigvis var ikke sola fremme. Var 96% luftfuktighet så med sol ville det vært uutholdelig. Var meldt skikkelig tordenvær og masse regn, men som vi har forstått er været veldig uforutsigbart i disse områdene. Som sagt godt fornøyd med overskyet vær selv om man var klebrig og svett.

Hadde med i billetten på bussen, inngang til Savannah Historical Museum. Ikke noe å rope hurra for, men ok å få med seg litt krigshistorie fra 1700-tallet og fremover.

Kvelden endte på Pirate House som faktisk er en ekte piratbygning visstnok (noen ganger må man tro på det man hører) Er et gammelt sted fra 1730-tallet, og en liten del av det skal være inntakt i dag også. Skulle prøve å spise litt mer sunn sjømat, men når det var dynket i ost var litt av poenget borte. Skulle avslutte med en Irish Coffe som de fleste vet hvordan skal se ut. Så når den ble servert grønn er det klart at den ble avslått. Amerikanere har ofte en annen måte å gjøre ting på enn vi er vant til og de har en tendens til å overdrive. Det er akkurat som de vil at alle skal bli store og tjukke. Mange plasser får man gratis påfyll av cola og får det med i plastikkopper hvis ikke man drikker opp (noe vi ikke kan si nei til, er jo tross alt gratis ;) ) Ellers er de glade i å dynke ting i fett og smeltet ost.

Da er det veldig tidlig avgang i morgen og må pakke om koffertene våre og sjekke kiloene. Kjøpte for sikkerhets skyld med en liten koffertvekt, den kommer nok godt med etter all shoppingen. Blir mye ting etter 2 1/2 uke på veien. Og fortsatt har vi New York igjen! Har klart oss fint på pengene men kommer nok blakke hjem vil man tro.

Ha en fin dag :)
Jon&Lene

Den eldste eika i byen, over 250 år

Den eldste eika i byen, over 250 år


To stykk Southern Belle ved Savannahs elvebredde

To stykk Southern Belle ved Savannahs elvebredde


Huset til John Mercer

Huset til John Mercer


Oss to foran statuen til Waiving Girl, hun hilste alle skip velkommen i 50 år.

Oss to foran statuen til Waiving Girl, hun hilste alle skip velkommen i 50 år.


Sjarmerende sørstats idyll, igjen

Sjarmerende sørstats idyll, igjen


Lokal kinoen i Savannah

Lokal kinoen i Savannah


Lene foran the pirat house.

Lene foran the pirat house.


Deilig Irish Coffee på god sørstatsvis

Deilig Irish Coffee på god sørstatsvis

Dag 17 – Dalton til Savannah

08/07/2009 - Leave a Response

Så var det klart for en ny transport etappe fra Dalton som ligger nord vest i Georgia, ved grensa til Tenessee, til Savannah som ligger mot øst mot atlanterhavet helt mot grensa til South Carolina. Det skulle være en fire og en halvtimes kjøretur, og vi kom oss ett godt stykke før regneværet kom. Og her er det tropiske krefter i sving, så det øspøste, tordnet og lynte. Vi måtte stoppe flere ganger og parkerte under bruer bare for å være på den sikre siden. Det blåste ikke så fælt selv om det var meldt om vinder opp mot 60 mph ( x 1,6). Det var ille nok. Vi så også en ulykke på veien, den første og forhåpentligvis den eneste.

Vi kom helskinnet frem til Savannah, og tok inn på et ordentlig retro motell; Thunderbird Inn. Vi bestemte oss raskt for å ta en ekstra dag i Savannah. Og etter kvelden var omme var vi enige at det var ett godt valg. Vi tok en av de mange Ghost Tours. Det var mørk og det regnet, så det var perfekt vær for en gåtur og spøkelseshistorier. Ble ikke akkurat vettskremt men det var en god stemning, og en fin gruppe vi gikk med.

Savannah har mye historie og er en av de gamleste og absolutt best bevarte byene i USA. Den har en stor Irsk befolkning noe som passet oss bra, så vi fant en fin pub. Byen er full av små parker og store trær. Mye gamle og fine hus. Og en rolig by, veldig avslappet.

Vi rotet oss tilbake til motellet og er klare for en ny dag med litt mer “southern comfort”.

Hilsen

Jon & Lene

Atlanta fra bilvinduet

Atlanta fra bilvinduet


En vegg av regn, det første dårlige været så langt på turen

En vegg av regn, det første dårlige været så langt på turen


Motellet vårt i Savannah

Motellet vårt i Savannah


Vår nye bil, bil nummer 2 på turen

Vår nye bil, bil nummer 2 på turen


Spøkelseshus, her får ingen barn lov til å sove ...

Spøkelseshus, her får ingen barn lov til å sove ...

Dag 16 – Nashville, TN til Dalton, GA

07/07/2009 - One Response

Vi startet som ordentlig turister, med tur på Country hall of fame and museum. Ingen av oss er vel blodfans av country & western musikk, men de hadde mye for oss som liker historie og musikk også.
Det var mange av de gamle country artistene som representert og det var mye fint arkiv materiale. Mange classy dresser og flotte gitarer. Mye av museet er dedikert til Hank Williams og sønn, noe som var bra – var litt redd alt skulle være Alan Jackson og Billy Ray Cyrus.

Som gode turister hastet vi egentlig litt fort gjennom museet fordi vi hadde andre ting på plakaten.

Men først måtte vi bytte bil. Vi måtte si farvel til den bilen vi hadde blitt så glad i. Det gikk greit og tok under en halvtime. Men vi fikk ett MONSTER av en bil; Toyota Sienna. Vi er fortsatt litt usikre på en nye bilen, men det er vel en vane sak.

Vi fikk dessverre ikke tid til Grand Olde Opry, vi bestemte oss istede for å komme oss videre sør over og til Jack Daniels destilleri. Destilleriet ligger i et koselig tettsted på rundt 300 innbyggere, mellom noen høye åser hvor de henter vannet sitt fra. Det virkelig absurde er at Lynchburg er en kommune som er “tørr” – altså en kommune som ikke får selge alkohol, men det er lov å lage. Men absolutt ett besøk verdt, og spennende å se hvor de lager verdens mest solgte Whiskey.

Etter en tur rundt i destilleriet gikk turen videre sørover. Vi kjørte inn i en ny tidssone som nå blir den fjerde å siste; eastern time. Det gjorde til at vi ikke kom så langt sør før vi tok inn på motell for kvelden, vi bestemt oss får å ta inn i Dalton. Det ser ut til at det blir en lang kjøre tur til Savannah i morgen.

Da er det kvelden her og vi må få med oss nyhetene på de norske nettsidene før vi legger oss
Jon & Lene

En av de som er hedret i hall of fame

En av de som er hedret i hall of fame

En av Lene sine favoritter

En av Lene sine favoritter

Lynchburg

Lynchburg

Jon med en gammel og god venn. Herr Jack Daniel

Jon med en gammel og god venn. Herr Jack Daniel

The Appalachians i sikte

The Appalachians i sikte

Våre nye venner

07/07/2009 - Leave a Response

Vi har fått et par nye venner på turen.

Den ene er The Weather Channel. Snakker mye om været egentlig, men det er så ekstremt på mange måter og ting man skal passe seg for. Nå følger vi spent med på hvordan hurricaneseason utarter seg. Er melt tordenstormer (eller T-storms som de kaller det her) i store deler av området vi skal inn i etterhvert, men håper ikke det blir noe mer enn det. Det blåser vist nok opp til storm sør i Georgia, men det vi har hørt av folk er at de ofte og fort blåser over – og kommer ofte om natta.

Den andre gode vennen er GPS’n vår. Vi har fortsatt litt problem med å legge inn gode nok adresser, men GPS’n er flink til å fortelle hvor vi skal. Vi har også prøvd å kjøre etter skilt og det funker når det ikke er så langt til hvor vi skal og er litt utafor byen. I byen trenger vi noe å kjøre etter fordi de fleste byer er enveiskjørt, så det blir litt frustrerende å prøve på egenhånd.

Vår nye venn

Vår nye venn

Da er vi kommet halvveis på reisen …

07/07/2009 - Leave a Response

Og her er noe statistikk føreløpig:

“Miles” totalt: 2400 (Memphis)
Fuel range: 375
MPG gjennomsnitt: 29,7
Hastighet gjennomsnitt: 55 MPH
Oil life: 66%

Det er en veldig fin bil. Det er sensorer i alt og den sier “nesten i fra om alt hvis det skulle være noe gærn’t. Den er litt med utrolig god plass og det er første gang vi faktisk kunne tenke oss “amerikaner”. Lene er også bli godt vant til automatgir, det er ikke lenger noe problem med bakkestart i alle fall.

Har nå også tilbakelagt over halvparten av de 5000 km vi skal kjøre til sammen; 3840 km. Helt utrolig hvilken strekning vi har tilbakelagt. Noe som amerikanerne vi snakker med også er enige i. De fleste har ikke helt skjønt hvordan vi orker, men så er de da også vant til å fly mer og ellers ikke reise slike lange strekninger på samme måte.

Det er noen utrolige landskap som ruller foran bilvinduet og forbi oss, fra den tørre ørken i California og Nevada og over de grå fjellene i Arizona. Ned i kontinental dalen i New Mexico, til den røde jorden i Texas. Til de flate slettene i Oklahoma mot de grønne rullende fjell i Tenessee. Vi har kjørt gjennom 3 tidsoner, sett solnedgangen over Mojave ørkenen og sett solen stå opp over “the appalaichians”.

Da venter en ny tidssone og østkysten på oss …

Dag 15 – Memphis til Nashville

06/07/2009 - Leave a Response

Det var dagen derpå på alle måter, det var storm over Tennessee i natt og det har egentlig vart i hele dag også. Vi tok oss god tid ut fra hotellet men det hjalp oss ikke noe spesielt.
Vi fant ikke noe Goodyear stasjon, så vi fikk ikke bytta dekk, det var så vidt vi fant luft på en av bensin stasjonene. Vi beveget oss heller ikke i det beste nabolaget så det var litt ekstra stressende.

Så skulle vi ut å se på Lorrain Hotel (hvor Martin Luther King ble skutt) men dessverre åpnet det ikke før klokken 1 på søndager så det er vår første bom på turen så langt.

Så vi bestemte oss for å ta turen videre til Meade Belle Plantation. En av de best restaurerte og bevarte plantasjene i USA, man blir litt skuffa ved første øyekast fordi det ikke er en plantasje lenger – den ligger midt i et bolig felt, men det er et sted med en interessant historie. Den er mest kjent for hesteoppdrett. Ingen av oss er spesielt kjent med hesteoppdrett, men en av hestene fra plantasjen var “faren” til Sea Biscut – gampen som ble løpshest. Guiden var forsåvidt greit, det var et fint hus og en stor gård, som hadde over 180 slaver – men de var ikke nevnt i turen.

Turen gikk videre til byen Nashville, vi fant oss et motell i sentrum av byen og tok oss en enkel middag i en av byens mange countrybarer. Det er fint med Nashville og også Memphis – all musikken som er i byen, både på gata og i barene er live og lokale helter. Butikkene spiller lokale radiostasjoner som igjen spiller de samme lokale heltene. Musikken er jo litt opp og ned men det er jo kjempe gøy å se og høre på.

Nå er det tid for å hvile seg litt så ha en god dag allesammen
Jon & Lene

Sørstats idyll

Sørstats idyll


Jon henger i en av de lokale musikk barene

Jon henger i en av de lokale musikk barene

Dag 14 – 4. Juli i Memphis

04/07/2009 - One Response

Våknet tørste og litt i ørska. Hadde stilt kl på åtte da vi skulle til Graceland hvor Elvis bodde. Turen begynte kl halv ti, og en liten buss tok oss 10 minutter ut av byen. Hadde bestilt en Platinum-tur som omfattet tur i huset til Elvis, et par av privatflyene hans og ikke minst bilsamlingen hans.
Huset var mye mindre enn forventet med tanke på formuen han satt på. Innredningen var vel det man kan kalle kitschy, men han hadde jo absolutt sin egen stil. Han bodde sammen med moren, faren, bestemoren og datteren på Graceland og var en meget familiekjær mann. Og selv om han var en verdenskjent stjerne var han også en gavmild mann. Han gjorde mye for byen Memphis og forskjellige veldedighets organisasjoner. Han ga også bort 14 cadillacer til fremmede mennesker.

På vei hjem ble vi satt av på Sun Studio hvor alt startet, og mye rockehistorie ble skapt. Det var morsomt å høre historien til Sam Philips og hvordan det hele startet med Howli’ Woolf og B.B. King, Elvis, Carl Perkins, Johnny Cash og Jerry Lee Lewis. Det var en bra tur, det er fortsatt et fungerende studio så om kvelden er det band som spiller inn som vil ha den spesielle lyden fra Sun Studios.

Det er ellers mye som skjer i dag, siden det er nasjonaldagen er det en rugby kamp mellom USA og Kanada. San Francisco møter Los Angeles Dodgers i baseball. Men det største begivenheten i dag er den årlige pølsespisekonkurransen. Fjorårets rekord var 66 pølser med brød på 12 min. I år er reglene forandret til 10 min. og de skal spise like mye. Sykt, helt sykt.

Da skal vi se på fyrverkeriet og spise en god middag.
Hilsen Jon & Lene

Mer fra kvelden.
Vi møtte et amerikansk par, Mark og Lily, på vei ned til byen (hadde gratis shuttelbus fra hotell. Gratis er det jo ikke, alle forventer jo tips) Vi havnet på samme restaurant som dem og de spurte om vi ikke ville dele bord. Hyggelige mennensker og vi tilbragte resten av kvelden sammen også. Mark jobber i militæret og har vært der i 13 år, har 7 år igjen i tjeneste og kan forvente å forflyttes når som helst. Interessant å høre om livet man lever som militærfamilie.
Gikk for å se på fyrverkeriet som var annonsert til å være til kl 21. Masse folk i gatene men selve fyrverkeriet var ikke så imponerende i grunn. Men Memphis er en fattig by ser det ut som, følte seg ikke så trygg overalt.

Kvelden endte passe tidlig og det passet i grunn fint etter en lang dag. Hadde vel litt høye forventinger til feiringen av 4.juli, men vi ble fortalt at det er større i Washington DC og andre større byer. Ikke så mye man får gjort med det i grunn.

Jon&Lene

King of Rock

King of Rock


Huset til Elvis

Huset til Elvis


Stuen

Stuen


Jon med gulldrakten til Elvis

Jon med gulldrakten til Elvis


Graven til Elvis

Graven til Elvis


Foran privatflyet til Elvis

Foran privatflyet til Elvis


Det berømte plateselskapet

Det berømte plateselskapet


En starstruck Jon

En starstruck Jon


Selve studio hvor alle innspillinger har blitt gjort

Selve studio hvor alle innspillinger har blitt gjort


I mørket sammen med rakettene

I mørket sammen med rakettene

Dag 13 – Clarksville, AR til Memphis, TN

04/07/2009 - Leave a Response

Da var det siste lange strekningen frem til Memphis. Kjørt langt de siste 3 dagene og nå venter korte distanser på oss, på maks 3 timer per dag.
Dagen begynte igjen på servicesenter da dekket hadde mistet luft. Samme dekk så vi skal prøve å få det byttet. Satte så GPSen på Little Rock som er fødebyen til Bill Clinton. Byen er kjent for historien om the Little Rock Nine, der 9 afro-amerikanere ble nektet innpass på en High School i 1957. Det endte med at Nasjonalgarden måtte innkalles og følge dem slik at de ikke skulle bli banket opp.
Har jo skjønt at det ikke har vært lett for afro-amerikanere og andre raser i USA, men det kom så tett på ved museet og var skummel å se hvilke aggresjon det har vært mot ulike ikke-hvite raser. Og man skammer seg på andres vegne og lurer på hvordan dette var mulig. Fint å få med seg likevel, rasehistorikk er jo en stor del av USA.

Fikk også endelig prøvd oss på Drive Thru-bestilling på Starbucks. (altså bestiling man gjør fra bilen) Må si at det faktisk ikke er så enkelt som det ser ut til. Lene kjørte og fikk ikke med seg der man skulle stoppe for bestilling og måtte rygge tilbake. Og grunnet litt stress klarte bestilling av Iced Mocca å bli til en Mocca med is og melk- “and make it hot”! (jaja, er ikke helt enkelt)

Kom til Memphis i 3-tida og var så heldig at vi kom bak en lang kø av en familie-reunion ved innsjekk. Måtte vært minst 50 av dem. Hotellet er forøvrig veldig bra, mye og stor seng.
Kom oss så ut i gatene i Memphis og Beale Street som er hovedgaten her. Beale street er der det er store musikkbuler med livemusikk og masse spisesteder.
Fikk i oss litt feit sørstatsmat med spareribs (svineribbesak) med barbequesaus. Blitt mye feit mat i det siste og mer blir det vel. men man skal da kose seg på ferie.

Det ble også solgt øl på gata noe vi benyttet oss av. Ble litt for mye drikke kanskje, men var så godt i varmen. Møtte et norsk par som vi ble sittende å snakke med. Av uante grunner blir man like overrasket hver gang man treffer nordmenn her. Men man er jo ikke alene å ta ferie akkurat.

Fikk ikke blogget i går da vi stupte i seng (til et klokkeslett vi ikke fikk med oss, grunnet all drikken antageligvis)

Jon & Lene

Flere kloke ord for dagen

Flere kloke ord for dagen


Maleri av Littel Rock 9

Maleri av Littel Rock 9


Fra High Schoolen

Fra High Schoolen


Lene prøver å sove

Lene prøver å sove


Memphis på vei inn

Memphis på vei inn

Dag 12 – Clinton, OK til Clarksville, AR

03/07/2009 - One Response

Dagen startet med en tur til service stasjonen for å få fikset dekka, det var helt udramatisk, bare dekka som måtte ha litt luft. Det var en god start på dagen, for vi fikk oss en tur rundt i Clinton. Alle småbyene vi har besøkt har akkurat hvert sånn du ser på film. Alle har små hus med veranda og hammoc. Det virker idyllisk men det er også mye forfallent og ødelagt. Bysentra har en liten kafe, barberbutikk og bank.

Vi tok også turen innom byens Route 66 museum – som i de fleste bøkene vi har lest blir omtalt som det beste. Det var et ordentlig museum og var bra lagt opp. Det var oppdelt etter tiår og spilte musikk som var populær fra den tiden. Noen biler var utstilt og en ordentlig 50-talls “diner” – da en milkshake kostet 30 cent. Det var samlet masse suvernirer og mye om hvordan veien ble til og hva den har betyd for folk langs ruta. Route 66 er noe eget og vi skjønner litt mer hvorfor så mange er opptatt av akkurat dette kapitelleti USAs historie. Da vi var ferdig med runden kom 19 MC sykkelister fra norge, sverige, og danmark. Alle veldig seriøse fans.

Også idag var vi innom ett kjøpesenter, og denne gangen var det Wal*Mart som stod for tur, Lene fikk gjort unna litt mer shopping. Det har vært en fin måte å holde seg aktiv på disse dagene hvor vi bare skulle kjøre.

Etter Oklahoma City tok vi turen innom en annen kjent kjede, nemlig Taco Bell. Det er som McDonalds bare med mexikansk mat. Jon vil anbefale Chalupas – en grillet “soft shell” taco. Så kjørte vi til Arkansas og bestemte oss for å ta inn i Clarksville, cirka en og en halv time unna Little Rock, hvor turen går i morgen.

Da skal kjøle oss ned i swimming poolen før vi tar en tur i hot tubben.
Ha en god dag alle sammen!

Jon & Lene

Rød sand fra Oklahoma

Rød sand fra Oklahoma


Route 66 Museum

Route 66 Museum


Kloke ord for dagen

Kloke ord for dagen


Har reist langt og lenge fra vestkysten

Har reist langt og lenge fra vestkysten


Alle statene Route 66 går gjennom

Alle statene Route 66 går gjennom


En typisk bensinstasjon fra 30-tallet

En typisk bensinstasjon fra 30-tallet


Hus på flyttefot

Hus på flyttefot

Dag 11 – Santa Rosa, NM til Clinton, OK

02/07/2009 - Leave a Response

Allerede på 11.dag, tiden har gått utrolig fort. Dagen startet med Blue Hole i Santa Rosa. Er en naturlig vannkulp på 24 meters dyp som brukes mye av dykkere. Helt klart, blått vann og så veldig fristende ut å bade i.
Fant deler av Route 66 igjen som vi kjørte litt av. Den er veldig delt opp og ikke alltid like lett å følge. Men fint å få med seg litt av den iallefall.
Videre kjørte vi bare på i mange mange miles til vi kom til Cadillac Ranch som er en kirkegård for noen gamle Cadilllacer. Blir visstnok brukt til filmer og musikkvideoer innimellom. Ellers også varmt og godt i Amarillo, Texas.

Ellers var dagen som de 2 siste i grunn. Mye kjøring på Interstate 40 for å komme oss lengst mulig i løpet av kortest mulg tid. Brukte vel 6 timer på veien i dag også, men har gått greit. Skal likevel bli fint å komme seg ut av motorveien etterhvert. En dag til igjen som dette og så kommer vi til byer som ligger mye tettere.
Var innom et svært kjøpesenter også i dag, noe Lene krevde på en heller rolig dag. Fikk shoppet litt og det gjorde godt som alltid.

Vi prøvde oss igjen på en roadside diner, denne gangen også mexicansk. Vi spiste to svære enchilladas og burritoes. Mye godt kjøtt, smeltet ost og godt marrinert.

Tok inn på motell i Clinton, Oklahoma. Ligger ved route 66 det også, og imorgen skal vi innom et lite museum om ruta. Motellene vi har bodd på har vært veldig greie. Pene og rene og som regel avkjølet. Må ha airconditioner, hvis ikke sover man dårlig. Er oppe i 100 fahrenheit igjen (40 grader ca), men det er mer fuktig her enn det var i Las vegas med samme temeperatur. Kan kan ha noe med at det er mye grønnere og mer regn. (Texas har hatt tørke i 3 år på rad).

Kos dere videre i sommervarmen alle sammen!
Jon&Lene

Blue Hole

Blue Hole


Paradise Motel på gamle Route 66

Paradise Motel på gamle Route 66


Se etter dette veiskiltet ...

Se etter dette veiskiltet ...


Cadillac Ranch, Amarillo, TX

Cadillac Ranch, Amarillo, TX


Hvordan spise en enchillada

Hvordan spise en enchillada


Hvordan du ikke skal spise en Burritoes

Hvordan du ikke skal spise en Burritoes


Landemerke i Clinton (Innb.:8833)

Landemerke i Clinton (Innb.:8833)

Dag 10 – Winslow til Santa Rosa

02/07/2009 - Leave a Response

Typisk at når vi begynte å komme inn i rytmen med bloggingen så var det ikke noe internett kobling på det hotellet vi valgte i går. Trådløst og bredbånd er ikke kommet så langt i USA – kanskje ikke så rart, de har noen enorme strekninger å dekke. Det var vanskelig nok å finne en radiokanal som holder mer enn 30 min.

Winslow (Arizona) var ikke så mye å melde om. Bare et sted på Interstate 40 ikke så langt fra New Mexico. Selv om vi har meldt att veiene er lange og øde og alt er ørken, så er det noe spennende med stedet. Det var litt skummelt, litt spøkelse aktig. Man lurer litt på hvorfor folk har bosatt seg her – akkurat som vi lurer på hvorfor noen bosatte seg i Norge.  Las Vegas og Phoenix er steder som vokser i antall.

Vi tok oss frokost på motellet og fikk en tidlig start på dagen. Vi skulle til Santa Fe (New Mexico) og komme oss lengst mot Texas vi kunne komme. Lene startet med å kjøre og vi fulgte toglinjene til Santa Fe. På veien inn i New Mexico var det mye fint landskap å se. New Mexico er en av fjell statene (altså en egen tidsregning på + 1 time) og hvor Rocky Mountains slutter i sør. Over grensa inn i New Mexico  stoppet vi i Gallup for en lunch på  trailerstopp kafeen Iron Skillet som serverer maten i jernpanna. Her spiste vi gode mexicanske tortillas som svømte i Tabasco.

Igjen ute på veien var det varmt og lange strekninger. Det begynner å bli litt kjedelig å høre GPS’n si at du skal kjøre 140mi før du skal ta til høyre eller venstre. Vi holder oss til interstaten det meste av veien, det er det raskeste og enkleste siden vi ikke skal se så mye annet. Det er nok å bruke tid på. Santa Fe ligger også oppe i fjellene og er ikke langt fra Colorado. Santa Fe er også en vinterby med skiløyper og det hele. Den ligger på over 2000m og har flest soldager i året av alle byer i USA.

Santa Fe er er fantastisk fin by og alt er bygd i “adobe” (Pueblo indianer) stil. Det er masse restauranter og kafeer og butikker som selger det vanlige indianer smykker og klær. Du kan også få deg en ekte cowboy hatt og støvler.

Så var det seint på kveld og vi måtte videre. Vi snirklet oss ned fjellet til Santa Rosa som er en liten by på grensa til Texas. Route 66 går gjennom mye av sentrum av byen og har mange forlatte bygninger fra da Route 66 var en viktig vei fra Nord til Vest. Vi fant oss et rent og pent motell som dessverre hadde noe krøll på kabelnettverket.

Følg oss fra Santa Rosa, NM til Clinton, OK

Jon & Lene

Albuquerque.

Albuquerque.


På veien

På veien


Lene foran katedralen i Santa Fe

Lene foran katedralen i Santa Fe


På veien, igjen

På veien, igjen

Dag 9 – Las Vegas til Winslow, AZ

30/06/2009 - 2 Responses

Vi startet dagen med en god frokostbuffet på nabohotellet i Vegas (MGM) med alt man kan tenke seg av mat. Den største buffeten med t.o.m sushi og masse kaker på frokostbordet. Gode og rimelig mette fylte vi opp tanken på bilen og begynte en lang kjøretur. Brukt 7 timer på veien i dag og ganske slitne nå. Sto en time i kø over Hoover Dam som er en svær demning utenfor Las Vegas, masse andre tursiter på veien også.

Vi forlot Vegas i 104 F (ca 40 grader), men har ellers ikke vært så varmt og tørt som fryktet i dag, kanskje 32 – 35 grader som var utrolig godt. Faktisk endel grønne fjelltopper på veien til Flagstaff også som var en positiv overraskelse i et ellers grått landskap ut fra Vegas. Flagstaff var en koselig liten fjellby oppe på 2000m og virket som en litt annerledes by fra annet på veien (faktisk en vinterby). Det var mange fine restauranter og kafeer, og et lite “towncenter”. Flagstaff har også et observatorie – hvor Pluto ble oppdaget fra.

Strekningene var forøvring laaaaaaange. Men gode veier å kjøre på så går som det suser. Suser litt for fort noen ganger og må passe oss for politi for de har vi sett opptil flere ganger allerede langs veien. Er nå halvveis i staten Arizona og drar videre til Santa Fe og New Mexico i morgen.
Da har vi vært på veien i mange timer og det er på tide å få sove litt.
Mer følger

Jon&Lene

På "outlook point" over Flagstaff

På "outlook point" over Flagstaff


På vei til Flagstaff

På vei til Flagstaff


På vei til Flagstaff, igjen

På vei til Flagstaff, igjen

Winslow var ikke noe å melde hjem om …

Dag 8 – Las Vegas

29/06/2009 - One Response

Hei alle sammen,
2 netter i Las Vegas har vært veldig bra og skulle gjerne vært her en dag til. I dag har vi vært på flytur over Grand Canyon og gått Skywalk som er en glassbru som er bygd over Grand Canyon. Tok buss klokken ti i dag tidlig og flyet gikk så videre halv tolv. Fløy ca en halv time i et lite propellfly. Gikk fint det, men må jo innrømme at man føler seg hakket tryggere i større fly. Masse andre turister på turen, traff 3 søte damer fra California som ikke kunne stoppe å prate.
Amerikanere er veldig høflige og flinke til “smalltalk” – de spør mye og er spesielt interessert i europeere og slekt.
Gikk ellers som smurt, er så bra å være turist her, for alt er så bra tilrettelagt og de kan dette med attraksjoner og ta vare på turister og besøkenede.
Det var en helt utrolig utsikt over Grand Canyon. Bare å gå over “Skywalk” følte man at man ble sugd ned i intet nesten. Grand Canyon er stort og du kan få plass til fjorder i hjemlandet fint inn i landskapet. Skywalk er revet av Indianere selv og det er et fin måtte å støtte en utdøende kultur.

Da vi kom tilbake kl seks var det rett i dusjen før vi kastet oss på en berg-og-dalbane på hotellet vårt. (ja, hotellene har egen berg og dalbane) Hotellene er enormt store og det tar i alle fall ett kvarter til halvtimen å gå gjennom. Berg og dalbanen var morsom og mye hyling som normalt på disse tingene.
Tok en bedre sushimiddag på et nabohotell (MGM). Mat er de også gode på i Vegas. Så mange mennesker her men samtidig er det så profesjonelt og velstyrt. Man føler at man blir godt tatt vare på.
Måtte gamble litt til og Jon satt igjen med en fortjeneste på $ 80 til slutt som tilsvarer litt over 500 kr. Ikke verst det i en by der man ellers taper mest penger. Hadde vel litt å gjøre med at man satset litt mer forsiktig + litt flaks som alltids kommer godt med.

I morgen bærer det ut i ørkenen, igjen. Etter den søte kløe kommer den sure svie. Har vært en uke med masse opplevelser, men nå skal vi kjøre mer eller mindre i ett til vi kommer til Memphis. Kommer til å tilbakelegge halvparten av kilometrene på turen på den strekningen, 2500 km. Så det blir ikke så mye festligheter da kanskje. Men vi har vært innstilt på det og når vi kommer til Memphis er det jo 4. juli og da er det fest!

So long.

Jon&Lene

På vei over Grand Canyon i fly

På vei over Grand Canyon i fly


Lake Meade

Lake Meade


Grand Canyon nasjonalpark

Grand Canyon nasjonalpark


Oss to ved Grand Canyon

Oss to ved Grand Canyon


Ikke noe for de med høydeskrekk

Ikke noe for de med høydeskrekk


På toppen av verden

På toppen av verden


Hyllest til Jacko, fra Madam Tussauds på The Venetian

Hyllest til Jacko, fra Madam Tussauds på The Venetian

Dag 7 – Barstow til Las Vegas

29/06/2009 - Leave a Response

Las Vegas BABY!!!!

Mer om det senere …

Etter en formiddag på “outlet” og brent kredittkortet litt mer bar det avgårde til Vegas. Barstow har en spesiell plass i hjertene våre. En by i militærområdet, og et typisk trailerstopp var det en fin opplevelse. Barstow ligger oppe i høyden og ligger i begynnelsen av mojave ørkenen. Og videre derfra var det ennå mer ørken og fjellandskap. Et fantastisk åpent og landstrakt land og øde så langt øyet kunne se. Vi tok en tidlig avstikker til Calico, en spøkelseby. Her var det tidligere en sølvgruveby med innbyggertall på 1200 stk i 1887 på det meste. Med det innbyggertallet klarte de likevel å ha en Chinatown og Red Light District. Måtte vel kose seg på den tiden også.
Varmt om fy, men vi får da puste og det er da det viktigste.

Dro så direkte til Las Vegas og var fremme i 16-tiden. Som seg hør og bør på amerikansk vis ble vi spurt om oppgradering, noe vi sa ja til, og endte med et stort rom med boblebad ved siden av senga. Litt luksus på turen er lov. Dessuten er ikke hotell i Las Vegas så dyrt i forhold til andre byer, så da går det jo greit.
Utrolig by. Rar, fasinerende, morsom, fin, ja alt på en gang. Masse mennesker over alt og alle mennesketyper samlet; barnefamilier, vennegjenger, kjærestepar i skjønn forening. Alle har en fasinasjon for Vegas ser det ut som.
Tok en tur på et av de størtste hotellene, Bellagio. (den med fontenen utenfor som er ganske kjent)
Spiste først før vi begynte med litt gambling. Litt vanskeligere enn man hadde trodd med regler, men klarte da å spille likevel ;) Moro, Jon ble bitt av basillen og vant litt (som han spilte bort igjen som seg hør og bør), mens Lene var litt mer forvirret og syns de enarmede bandittene var litt tryggere.
Litt øl ble det også, men de som holder pusten nå og håper på en fyllefest med påfølgene giftemål, må vi nok skuffe.
Ble en halvsen kveld, ikke i seng før kl halv to (jepp, vi er gæærne!). Skulle gjerne vært lengre.

Mer følger fra Las Vegas

Jon&Lene

Spøkelseby i ørkenlandskap

Spøkelseby i ørkenlandskap


Fortsatt i spøkelsesby.

Fortsatt i spøkelsesby.


Landsskapet på turen til Las Vegas. Ørken og tørt

Landsskapet på turen til Las Vegas. Ørken og tørt


Hotellet vårt i Las Vegas, New York New York

Hotellet vårt i Las Vegas, New York New York


Hotellrommet vårt med jacuzzi

Hotellrommet vårt med jacuzzi


Rollercoasteren utenfor hotellet vårt. Skummel men gøy

Rollercoasteren utenfor hotellet vårt. Skummel men gøy


Vegas by Night

Vegas by Night

Da har vi vært her en uke

27/06/2009 - 3 Responses

Da er klokka ni snart, og vi har fått med oss dagens værmelding på Weather channel. Det er mye som skjer på vær fronten. Rekordvarme i store deler Arizona og New Mexico (cirka 104 F) og sprutregn som kan gi “flashfloods”. Storm varsel på østkysten, men vi håper det går over til vi kommer dit.

Vi har vært veldig heldig så langt med været. Det har vært varmt men litt bris i lufta. Nå virker det som det blir varmere lengre innover i landet vi kommer. En litt tørrere varme, som kan virke klaustrofobisk.

Å kjøre bil har også gått vledig greit. Folk er veldig hyggelige og hensynsfulle, selv om trafikken går fort. Veiene er store men oversiktlig og godt skiltet. Og du får alltid plass når du vil inn i en annen fil.

Nå skal vi en tur på “outlet” over gata.
Hilsen Jon og Lene

Dag 6 Santa Barbara- Barstow

27/06/2009 - Leave a Response

Altfor tidig opp i dag, kl 7. Men er man på tur så er man på tur, og det er jo mye vi skal få med oss.
Begynte dagen med å reise opp til et av de største “missions” (noe sånt som kirke/gårdshus-sak) i California. Ble bygget av spanjolene på slutten av 1700-tallet og var veldig imponerende.
Kjørte så på i litt over en time før vi var fremme på dagens desiderte høydepunkt: Universal Studio i Hollywood. Utrolig gøy og ufattelig amerikansk. Stort og overvelmende og mye støy og farger. Og SÅÅ gøy! Absolutt en super dag med den beste attraksjonen som var en berg-og-dalbane-simulator til animansjon fra Simpsons. Hylte som to små barn, nesten litt flaut, men fy så gøy. Den anbefales på det sterkeste!
Ellers tok vi attraksjoner som The Mumie og Jurrasic Park + selvfølgelig en kjørende omvisning i Universal Studios med b.l.a innspillingssteder til der de filmer Frustrerte Fruer og CSI.

Etter endt dag, kjørte vi mot Las Vegas. Tok en overnatting på veien, i Barstow, en utrolig liten, merkelig sak i ørkenen. Masse trafikk ut fra Universal og Jon kjørte inn på Hollywood Boulevard (nesten), så nå er han fullt innkjørt. Sto i stampe i over en time ut fra L.A., men må vel regne med det innimellom. Brukte 3,5 timer på en strekning som normalt tar 2 timer. Kjørte gjennom fjellørkenlandskap før vi kom til denne rare, lille plassen. Men, det har iallefall en fin Outlet her (masse merkeklær til en billig penge), så da lokker ialledfall det i morgen tidlig.

Er meldt nesten 40 grader i morgen og det er det varmeste vi har opplevd, så spente på det. Så maaaange sprengte hjul på siden av veien, så er litt nervøs (Lene er) for at bilen skal gå for varm. Men det ordner seg, Chevyèn går som ei klokke :)

Bilder blir lagt ut senere da kamera er tomt for batteri.
Så gikk solen ned over ørkenen.
Jon&Lene

Santa Barbara mission - "Queen of the Missions"

Santa Barbara mission - "Queen of the Missions"

På vei til Universal Studio

På vei til Universal Studio

Jon med en av sine store helter fra Transformers

Jon med en av sine store helter fra Transformers

På vei inn i parken

På vei inn i parken

Jon med haien fra "Haisommer"

Jon med haien fra "Haisommer"

Fra settet til "Frusterete Fruer"

Fra settet til "Frusterete Fruer"

Jon foran inngangen til Jurrasic Park

Jon foran inngangen til Jurrasic Park

Dag 5 – San Luis Obispo – Santa Barbara

27/06/2009 - Leave a Response

Hei,

Håper alt står bra til hjemme med alle sammen. Sommeren har kommet til Norge og det er godt å høre :)
Fikk ikke blogget i går kveld da litt utslitt og senga kallte.

Vi startet dagen på vingård, i Edna Valley, ikke langt fra der vi overnattet. Jon var sjåfør, så fikk ikke smakt så veldig mye, men fikk nå sippet litt da. Amrikanere er veldig flinke på dette med smaksprøver. De har det overalt og man ender jo selvfølgelg opp med å kjøpe noe til slutt, så dette med prøver fungerer jo veldig bra. Fikk kjøpt med en Chardonnay og en Pinot Noir (hehe, har faktisk lært litt forskjell på vin nå) + en super dessertvin, så de som vil på middag etter turen skal få smake.

Videre gikk turen til Solvang, en bisarr liten by. Grunnlagt av noen dansker for mange år siden og ser fortsatt ut som en dansk landsby med bakeri, vindmøller og ikke minst julehus. Er noe rart å se på julepynt i juni men måtte jo innom å titte.
Turen sørover gikk fint, men merket at det ble mer trafikk jo lengre sør vi kom. Endte dagen i Santa Barbara kl tre ca. Fikk badet litt i utebassenget og koste oss masse. Gikk så til byen der vi shoppet litt og spiste en god middag.  Det var rad på rad med restauranter og butikker. Byen er den eneste av sør-californias byer med en helhetlig stil. Alle hus er bygd i spansk-middelhavs stil. Som gjør at alle hus ikke er over 2 etasjer. Gikk også ned på stranden som var veldig fin. Alt i alt en utrolig koselig by, avslappet atmosfære og ikke så mye stress.

Var i seng kl halv elleve som var nye rekord for oss! Skikkelig fornøyd at vi klarte å holde oss våkne såpass.

Jon&Lene

Lærer litt mer om druene

Lærer litt mer om druene


Autentisk dansk

Autentisk dansk


Jul året rundt

Jul året rundt


En liten del av fjorårets storbrann i Santa Barbara

En liten del av fjorårets storbrann i Santa Barbara


Solnedgang over pieren i Santa Barbara (den i bakgrunnen)

Solnedgang over pieren i Santa Barbara (den i bakgrunnen)

Dag 4 – Monterey til San Luis Obispo

25/06/2009 - 3 Responses

Dagen begynte tidlig, sto opp halv åtte. Fortsatt i seng veldig tidlig om kveldene, må si vi føler oss hakket eldre enn vi er.
Startet dagen i Carmel, byen der Clint Eastwood tidligere var borgermerster. En posh liten sak, men utrolig koselig. Tok en kaffe og te på Starbucks (man klarer ikke holde seg unna det nei) før vi dro videre. Butikkene var heller ikke åpen da det fortsatt var tidlig på dagen.
Lene fikk også prøvd seg på kjøring i dag, ikke så skumelt som man skulle tro. Tok den mest fantastiske kystruten sørover, Big Sur og Highway1. Ufattelig fint, og selv om det var overskyet fikk vi med oss utsikten.
Målet for dagen var Hearst Castle som vi brukte ca to timer på å komme til fra Monterey. Hearst castel ble bygget av mediemogul og billionær Mr. Hearst på 20-30 tallet og er et slott som er inspirert av antikken og middelhavet. Sykt mye luksus og veldig pent da. Mannen kjøpte masse kunst fra Europa (og sikkert smuglet litt også), og mye av det orginale henger fortsatt rundt på slottet.
Kvelden endte i San Luis Obispo som er midt i vinland. Skal ut å jakte litt vin nå og så er det vingård i morgen. Blir ikke mye til smaking akkurat siden vi kjører, men vi får da sett litt uansett.

So long og god kveld fra oss.
Jon & Lene

Fra stranda i Carmel

Fra stranda i Carmel

Big Sur

Big Sur

Hearst Castle

Hearst Castle

Svømmebasseng på Hearst Castle

Svømmebasseng på Hearst Castle

Dag 3 – S.F. til Monterey

24/06/2009 - One Response

I går kveld benyttet vi oss av hotellets “complementary wine” etter middag på en lokal vinbar og Jon fikk endelig kjørt cable car, ved å henge på siden.

Etter en frokost i dag tidlig på Lories Diner (en herlig kitsch 50-talls diner) sjekket vi ut av hotellet. Og tok turen tilbake til flyplassen for å plukke opp bilen – nå skulle reisen starte! Vi bestilte en midsize sedan bil, men endte opp med en Chevy stasjonsvogn – svær altså. Bilen er fantastisk å kjøre og går som en klokke. Vi var litt spent på hvordan det ville være å kjøre på motorveien (fra San Francisco flyplass kommer du rett ut på Highway 101), men det gikk helt greit, med god hjelp fra Stine (vår GPS stemme).

Turen gikk til Monterey, en fin liten kystby kjent for god mat og drikke. Det er mye sjømat restauranter naturlig nok og det går spesielt i krabbe eller “crab chowder” som er en kremet krabbe suppe servert i surdeigbrød.
Som et lite bonus var det også Farmersmarket med masse lokale bønder, som ble besøkt av masse folk og det var en god stemning i byen.

Vi avsluttet dagen med en tur på The Mucky Duck hvor vi smakte på det lokale brygget.

Mer kommer senere.
Jon og Lene

Gratis vin på hotellet

Gratis vin på hotellet


Glad gutt som endelig fikk drømmen sin oppfylt!

Glad gutt som endelig fikk drømmen sin oppfylt!


En STOR, god frokost på vår siste dag i San Francisco

En STOR, god frokost på vår siste dag i San Francisco


Veldig fornøyde altså :)

Veldig fornøyde altså :)


Jesus Christ is Lord, not a swear word

Jesus Christ is Lord, not a swear word


Vi var faktisk fornøyde, bare litt uheldig øyeblikk

Vi var faktisk fornøyde, bare litt uheldig øyeblikk


Må jo smake på lokalt brygg

Må jo smake på lokalt brygg

Dag 2 – San Francisco

23/06/2009 - One Response

“Next stop Chinatown! Suvenir heaven, if you can’t find it here, it’s probably illegale”
– P. J. Williams (Gripman)

Dag to begynte med Alcatraz. Hadde bestilt billetter på forhånd da hørt av flere at det blir utsolgt opptil en uke på forhånd. Veldig glad for at vi dro dit, gøy å høre om historiene om de innsatte og livet de levde i det mest rømningssikre fengelset som var på den tiden.
Etter Alcatraz gikk turen til Pier 39 som er kjent for å være okupert av sjøløver. Litt av et leven! Vi dro så videre til Fishermans Warf, en turistfelle ut av milde, men fint å ha fått med seg da jo er en del av San Francisco`s must-do.

Jon foreslo så en tur med sykkel til Golden Gate og det var det beste med hele dagen. Fikk oss gode sykler og hjelmer og så bar det avsted. Godt tilrettelagte sykkelstier og rimelig lett å komme seg frem. Utrolig utsikt fra brua og inn til byen og et helt utrolig byggverk! Brukte vel 1 1/2 time til sammen, godt å få brukt kroppen litt også.

I morgen er det videre nedover kysten av California. Har ikke bestemt ruta noe, tar det litt på sparket. men det er nok å se ialefall, så vi finner ut av det fort nok.
San Francisco har vært en utrolig by, håper vi kommer tilbake en dag. Veldig avslappet samtidig som byen har alt men trenger. Ikke for det, vi har jo ikke akkurat opplevd utelivet så mye. Første kvelden var det jo kl åtte i seng og i går kveld kl ti. Føler oss litt gamle gitt. Men er jo tidsforskjellen selvfølgelig som gjør det. Ellers har det gått forbausende bra med jetlag.

Da er det ut å spise igjen. Godt å være på ferie!!
Jon&Lene

Alcatraz

Alcatraz


Cellhouse

Cellhouse


Courtyard

Courtyard


Sjøløve på Pier 39

Sjøløve på Pier 39


Sjøløve okkupanter

Sjøløve okkupanter


På sykkeltur

På sykkeltur


På sykkeltur til brua

På sykkeltur til brua


På brua (asian style)

På brua (asian style)


Zig zag ned Lombard St.

Zig zag ned Lombard St.

Dag 1 – San Francisco

22/06/2009 - One Response

Vi bestemte oss for å være turister i dag og bare gå rundt å oppleve byen. Vi var en liten tur ute i går for å spise, fant en kul liten Sushibar i Chinatown – som ikke ligger så langt fra hotellet. Vi er fortsatt overrasket hvor sentralt hotellet ligger. Vi ble litt usikre på hvordan byen var, den virket litt større en forventet på vei inn i taxien. Men på vår gåtur fikk vi litt bedre oversikt. Vi gikk opp Nob Hill som er byens høyestepunkt, gikk inn i Chinatown som har en fantastisk stemning, alt er skrevet på Kinesisk, kinesiske banker og aviser. Fiskebutikkene solgte levende fisk og frosker. Kjøtthandelen solgte levende høns. Hadde dette vært i Norge ville dyrevernerne vært på saken for lenge siden!
Vi kom over en kjemefin te-handler der vi nesten ble beordret ned på stoler og fkk masse smaksprøver. Følte selvfølgelig at vi måtte kjøpe noe etter all serveringen.

Turen gikk videre til North Beach, det italienske strøket i byen. Her var vi innom BEAT bokhandelen “City Lights Bookkshop” (som ligner på Tronsmo i Oslo). Det var her beats fikk sin publisering og i puben Vesuvio ved siden av fikk sitt. Lengre ned i gata ligger The Sentinel bygningen som eies av Coppola familien og som fortsatt brukes av familein til å lage sine filmer.

Så gikk turen videre til Embarcaderro og The Ferry Building som er et fantastisk marked for mat og delicatesser. Her var det boder og butikker for alt innen mat og alt var nydelig presentert. Det som er meget positivt med landet er at de kan mye om det de selger. Her spiste vi på en mexikansk lunchbar. En veldig god tapas med svinekjøtt – sterkt!

På kvelden spiste vi på en veldig god sjømat restaurant, Cafe Maritim. En lokal, godt gjemt hemlighet. Eieren tok oss i mot og servitørene var flinke. Vi fikk servert god vin og MYE mat. Cheesecake her er noe annet enn den lille flisa du får der hjemme.

Mer kommer senere.
Jon og Lene

Frokost for helter ... Starbucks

Frokost for helter ... Starbucks


Turist felle! Alltid fult og ikke akkurat raskeste måten å reise

Turist felle! Alltid fult og ikke akkurat raskeste måten å reise


Te leksjon

Te leksjon


Litt mye te ...

Litt mye te ...


Wannabe Beatnik

Wannabe Beatnik

OSLO – LONDON – SAN FRANCISCO

21/06/2009 - 3 Responses

Heisann!

Da er startsskuddet gått og turen er igang og vi har satt føttene våre på amerikansk jord. Turen hit har gått veldig radig og på velsmurte skinner. Den biten vi gruet oss mest til, elleve timer fly og amerikanske toll- og immigrasjonsmyndigheter, er over. Og til og med det gikk veldig greit. Den drøyeste biten av fly turen var de 2 siste timene, da begynte rastløsheten å slå til. Vi fikk tiden til å gå ved å se filmer og sove litt innimellom. Vært oppe siden 0400 norsk tid til lørdag og det er tydelig at man er blitt døgnvill, men akkurat nå er det bare et bonus. Hejmme er klokken nå kvart på to mens her er den kvart på fem på ettermiddagen og vi skal nok ikke gå i seng før om noen timer.
Immigrasjonsmyndighetene var også veldig hyggelig, selv om en merket at en skjerpet seg når personen bak skrankene stilte spørsmål. Etter å registrere fingeravtrykk og iris var det ikke mer vi måtte gjennom.

Tok en dør-til-dør service sånn at vi kom direkte til hotellet.Hotellet ligger supersentralt og ikke langt fra sightseeing som cable cars og China town. Et veldig bra inntrykk så langt av byen. Nå skal vi se oss om i nabolaget og ikke minst spise. Lene slet litt med humøret sitt på flyturen etter å ha blitt sultet. Eller, vi fikk jomat, men det var bare så lang tid mellom hver gang. Forøvrig utrolig glade da vi kom på flyet og så at det lå teppe, pute og øyemaske der. (mest lene kanskje, har jo ikke flydd så langt før, så lar seg lett imponere)

Da er det ut å nyte en av de mange restauranten som San Franccisco er kjent for. Skal visstnok være masse å velge i her.

Mer kommer senere.
Jon og Lene

Klar til avreise

Klar til avreise


På flyet til San Francisco

På flyet til San Francisco


Elleve timer på flyet kan være i lengste laget for noen :)
En god start

En god start

Keep you posted!

19/06/2009 - Leave a Response

Da er alt pakket og klart. Og vi er bare noen timer ifra avreise.
Har fått mange tips og mange gode innspill til reisen og takker for alle gode forslag.
Fant også denne websiden naf.no som er veldig ok å få med seg.
Det blir som nevnt tidliger 4 uker og det er en lang tid på veien. Så det kan være greit å få litt innføring i Amerikansk bilkultur.

4 dager igjen!

15/06/2009 - 4 Responses

Da er det ikke lenge igjen! Dagene går altfo fort, men i grunn er det jo bare positivt. Jon har nesten ferie uanett, mens jeg har endel å gjøre på innspurt på jobb. Uansett bare fint, så går tidn enda fortere.
ingen nye planer som er lagt i grunn, men vi har sjkket været så langt og det lover ikke helt godt. 40 grader i Las Vegas om dagen! Det betyr vel bare at vi kan svette av oss alt fettet vi får i oss vil jeg tro. ;) Forresten, lover å ikke putte for mye smilys, man er ikke 20 akkurat lengre….
Da er det bare å vask klær og sså er vi vel neste klare. Begge er glade i å planlegge, så da blir det ikke for mye stress heller.

So long!

Jon og Lene

13 dager igjen!

07/06/2009 - Leave a Response

Da er det ikke lenge igjen! Går som det suser om dagen :) Grovruta er satt og vi lander i San Francisco og blir der i 3 netter. Videre går turen nedover California-kysten og Highway 1. Masse koselige steder på veien, men ikke noe fastsatt rute der. Skal innom en vingård på veien (synd vi kjører bil da ;)
Har bestilt billetter til Universal Studios og får lekt oss litt før vi drar videre til Las Vegas. Litt gambling blir det, men har bestemt oss for ikke å blakke oss helt da mye igjen av turen :)

Fra Las Vegas tar vi en flytur over Grand Canyon for så tilbake til Las Vegas. Etter dette drar vi til Santa Fe som er en indianer/meksikans-aktig by. Veldig varmt visstnok, men sikkert godt å få svettet ut litt Las Vegas moro!
Derfra har vi noen stopp før vi kommer til Memphis hvor vi blir til nasjonaldagen 4.juli. Skal også få med oss Graceland hvor Elvis bodde.

Vi drar så mot sørstatene og Savannah og Charleston, skal visstnok være noen av de peneste byene i USA (hmm.. mange som sier det samme om andre byer også men)
Mellom det og Wahington drar vi innom noen battelfields fra borgerkrigen (Jon har satt opp mange  steder på dette, men vi rekker nok ikke alle)
Fra Washington drar vi så innom Philladelphia hvis vi rekker før New York. I New York blir vi i 3 netter før vi drar hjemover.

Phju! Blir en lang reise med mye opplevelser. Men er sikker på at dette kommer til å bli helt fantastisk og en ones-in-a-lifetime-reise :)

Vi håper å kunne blogge litt hver dag sånn at vi kan holde alle oppdatert. Samtidig er det jo en super dagbok for oss selv til å ha senere.

Takk for nå :)

Jon og Lene

Lang reise

24/05/2009 - Leave a Response

Det blir en utfordring å reise, spesielt når turen først går til San Francisco som er en elleve timers flytur. Da kan jo denne artikkelen kanskje være en fordel å lese.

Sov godt – 10.000 meter over bakken – Aftenposten Reise

Her er det mange gode tips og mange gode lenker.

Greit å være på den sikre siden

23/05/2009 - Leave a Response

Hvis man skulle være usikker så kan man jo også sjekke listen over hva som kan taes med ombord og hva som helst skal sjekkes inn
hos Transport Security Administration.

TSA: Prohibited Items

Det kan også være morsom lesning hvis du har oversikten over hva som er lovlig og ikke lovlig fra før.

Ammunition – Check with your airline or travel agent to see if
ammunition is permitted in checked baggage on the airline you are
flying. If ammunition is permitted, it must be declared to the airline
at check-in. Small arms ammunitions for personal use must be securely
packed in fiber, wood or metal boxes or other packaging specifically
designed to carry small amounts of ammunition. Ask about limitations or
fees, if any, that apply. Read our Firearms & Ammunition section.

Eller:

Firearms – firearms carried as checked baggage MUST be unloaded, packed
in a locked hard-sided container, and declared to the airline at
check-in. Read our Firearms & Ammunition section.

Det er jo greit å vite.

The Art of Packing Light

23/05/2009 - Leave a Response

Å pakke til en lag tur er ganske vanskelig. Man skal jo pakke for alle anledninger og all slags vær fordi du aldri kan være sikker på hva som vil skje. Og spesielt vanskelig er det å pakke for en kombinert bil og hotell tur som går over 4 uker. Heldigvis er det noen der ute som har gjort all researchen for deg.

Packing Clothes :: One Bag

Siden flere av de største flyselskapene i USA innførte i fjor en ekstra avgift på $25 hvis du skulle ha med to kofferter, har det dukket opp flere nettsteder som kan hjelpe deg med pakkingen. One Bag websiden er laget av Doug Dyment som av mange blir omtalt som Packing Expert mye på grunn av hans Bundle Technique og instruksjonsdiagrammet som følger med.

Reiser og Ferie – Gjør kleskupp i New York

21/05/2009 - Leave a Response

Reiser og Ferie – Gjør kleskupp i New York

Noen tips om hvor man burde gjøre sine kles kjøp i New York City. Kanskje litt hipt og litt kult men gøy skal det bli å gå på skattejakt i byen etter gode “deals”.

Kanksje greit å finne ut av hvordan man kan pakke effektivt.

Litt informasjon om svineinfluensaen

21/05/2009 - Leave a Response

Nyheter – Influensa A – Tamiflu på lager – Apotek 1

Her er litt info om Svineinfluensaen og hvilke enkle tiltak en selv kan gjøre for ikke å bli smittet.

Dette bør du vite om svineinfluensaen

01/05/2009 - Leave a Response

Dette bør du vite om svineinfluensa – VG Nett om Svineinfluensa

Da virker det som om Svineinfluensaen har slått seg til ro og kan puste lettet ut.

Coast to coast roadmovie

27/04/2009 - Leave a Response

Da er det ikke så lenge til reisen og her er en liten oppvarmings snutt.

Mystery spot

27/04/2009 - Leave a Response

I USA kan man virkelig selge alt.

Route 66- ghost town tour

27/04/2009 - Leave a Response

Dette skal være med på å bygge opp stemningen.

Bøker som for eksempel, Route 66 av Michael Wallis har mye historie å by på og mange bilder som hjelper  å sette deg i den rette stemningen. Det er en uunværligbok for de som vil bruke bilen som fremkomstmiddel. Michael Wallis er en annerkjent forfatter og respektert for sin kunnskap om amerikansk kultur, han er med i filmen Cars hvor han har fått rollen som sheriffen, mye på grunn av sin mustasch.

Når det gjelder route 66 eksisterer også nesten den eldste websiden på nettopp dette kult ikonet: www.historic66.com. Websiten er fra 1994 og er årlig oppdatert men alle arrangement og ny informasjon om den historiske route 66. Kalenderfunksjonen er noe jeg vil anbefale til alle. Nederst på siden finnes en googlekalender som kan legges til din private kalender.

Svineinfluensa i USA og Mexico: Råd til helsetjenesten – Folkehelseinstituttet

25/04/2009 - Leave a Response

Folkehelsemyndighetene i USA og Mexico og Verdens helseorganisasjon (WHO) har varslet om tilfeller av svineinfluensa hos personer i California og Texas i USA samt i flere regioner i Mexico. Det dreier seg om en ny variant av influensavirus A(H1N1) fra svin som ser ut til å kunne smitte mellom mennesker. Dette svineinfluensaviruset er følsomt for antiinfluensavirusmedikamentene oseltamivir og zanamivir. Sesonginfluensavaksinen som er gitt denne vinteren gir sannsynligvis ikke beskyttelse mot dette svineinfluensaviruset.

Folkehelseinstituttet overvåker situasjonen nøye i samarbeid med andre sentrale helsemyndigheter, blant annet basert på oppdateringer fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og det europeiske smittevernsenteret (ECDC).
Råd til mulig syke

Folkehelseinstituttet råder personer som har vært på reise sør i California eller i Texas mot grensen til Mexico eller i Mexico de siste sju dagene til å søke lege hvis de får influensalignende symptomer (feber, nedsatt allmenntilstand, kroppssmerter og luftveissymptomer). De bør da opplyse om hvor de har oppholdt deg under reisen og hvilke symptomer de har. Mistenkt syke bør ikke oppholde deg sammen men andre på venteværelser eller liknende.
Råd til kommunehelsetjenesten

Leger som blir konsultert av pasienter med influensaliknende sykdom etter å ha vært på reise til de aktuelle områdene de siste sju dagene, må vurdere om pasienten kan ha svineinfluensa basert på kliniske og epidemiologiske opplysninger. Dersom det er mistanke om svineinfluensa avtaler primærhelsetjenesten med det lokale laboratoriet hvor og hvordan prøvetakingen best kan skje. Det avklares med spesialisthelsetjenesten om pasienter med mistenkt svineinfluensa skal legges inn i sykehus for videre behandling (basert på sykdommens alvorlighet) eller om de kan isoleres i eget hjem i påvente av prøveresultat. Det bør i så fall gis god smittevernveiledning.

Helsepersonell, som undersøker pasienter med mulig svineinfluensa, bør følge basale smittevernrutiner (http://www.fhi.no/dav/fcd9d04208.pdf) i tillegg til å bruke personlig beskyttelsesutstyr i form av munnbind og ev. også øyebeskyttelse.

Eventuelle tilfeller av mistenkt svineinfluensa skal varsles til den døgnåpne telefonen til Smittevernvakta, tlf. 21 07 63 48.
Råd til spesialisthelsetjenesten

Pasienter med mistanke om svineinfluensa som legges inn i sykehus, isoleres etter dråpesmitteregime i sju dager etter symptomstart. Helsepersonell skal benytte beskyttelsesutstyr etter institusjonens retningslinjer. Åndedrettsvern benyttes ved aerolsoldannende prosedyrer. Se også anbefalinger fra WHO: http://www.who.int/csr/resources/publications/WHO_CDS_EPR_2007_6c.pdf

Spesifikk antiviral behandling er oseltamivir (75 mg x2 i 5 dager) eller zanamivir (2 inhalasjoner 2 gang daglig i 5 dager). Viruset er følsomt mot begge disse medikamentene.

Til eksponerte nærkontakter vurdér posteksponeringsprofylakse i form av oseltamivir (75 mg x1 i 10 dager) eller zanamivir (2 inhalasjoner 1 gang daglig i 10 dager).

Eventuelle tilfeller av mistenkt svineinfluensa skal varsles til den døgnåpne telefonen til Smittevernvakta, tlf. 21 07 63 48.
Råd om laboratoriediagnostikk

Prøve fra pasienter med mistenkt svineinfluensa bør undersøkes for svineinfluensavirus samt for andre aktuelle patogener. Undersøkelse for svineinfluensa utføres av Folkehelseinstituttets influensalaboratorium. Laboratorier som får inn prøver fra slike pasienter oppfordres til å splitte prøven og sende primærprøve direkte til Folkehelseinstituttet. Forsendelse avtales med laboratoriet på forhånd på telefon: 21 07 62 81 og utenfor arbeidstid 952 14 993. Se også et eget dokument: ”Prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved mistanke om svineinfluensa A (H1N1) hos mennesker”

Versjon 27. april 2009

Road Side America

23/04/2009 - Leave a Response

En annen ganske fin site er Road Side America. Dette er en herlig samling av steder som har originale sightseeing muligheter. Et par eksempler er mystery spot og cadillac ranch eller kanskje The Tree that Owns Itself.

Travel Film Archives

19/04/2009 - Leave a Response

Her er en lenke til Travel Film Archive, som har noen morsomme newsreels om California og New York City

California

New York

Quiz

08/03/2009 - Leave a Response

logo
Hvor mye kan du om statene i USA?
Jeg hadde 10 av 12 riktige
Ta denne quizen på Start.no

Hotell er bestilt

13/02/2009 - Leave a Response

Da har vi fått bestilt hotell til turen, det har vært mye spennende å se på og vi fant til slutt en fin hotellkjede som baserer seg på mer karakteristiske hotell.
De tibyr mindre design hotell og legger vekt på overraskelse og service. De fleste hotellene ligger godt plassert i nærheten av kulturelle severdigheter.

Reiser og Ferie – Reiseklar: Bjørn Hansen

27/01/2009 - Leave a Response

Reiser og Ferie – Reiseklar: Bjørn Hansen

Enda flere tips om hva man kan gjøre  USA – denne gang fra en erfaren USA kjenner.
Bjørn Hansen står det stor respekt av!

Road Trip America

20/01/2009 - Leave a Response

Dette er et veldig fint forum med veldig hyggelig folk som gir god og rask tilbake melding på alle dine spørsmål.

Hele siten Road Trip America er også veldig bra, det er mye informasjon og er et godt utgangspunkt for å starte med turplanleggingen. De har flere sider med tips og artikler fra reisende om livet langs veien. Det er også mange lenker til andre webressurser, forslag til bøker og forslag til utstyr.

Bare surf og nyt!

Reiselivsmessa 2009

17/01/2009 - Leave a Response

I januar av 2009 var det reiselivsmesse i Lillestrøm. Vi lurte på om vi skulle ta turen innom å se hva vi kunne finne.
Heldigvis hadde reiselivsmessa 2009 valgt USA som regionspartner. Det betyr at de fikk det største området og flest stands inne på messe området.

img_3331

Det var 27 stands bare om USA, og mange av dem var om de typisk norske statene; Idaho, North og South Dakota, Montana, Minnesota. Spesielt mange stands var om Florida og eiendomsmeglere som ville selge hus i “the sunshine state”. Det var litt skuffende. New York hadde bare en liten informasjonsboks. Men alle som bemannet standsene var veldig hjelpsomme og veldig pratsomme. Og vi fikk mange gode tips og hint. Og gjorde oss klare over mye som er godt å vite, både med tidsforskjeller og skatteforskjeller mellom statene.

img_3329

Det er en stor messe og det er mye å se. Og alt innen reiseliv er tilstede. Vagabond og Nomaden, Handysize hadde en stor stand, Aftenposten var tilstede.

img_3321

Reiser og Ferie – USA for begynnere

14/01/2009 - Leave a Response

Reiser og Ferie – USA for begynnere

Her er noen steder som anbefales å reise og se når man er i USA – skal i alle fall innom 7 av 10 det er jo ikke dårli’!

Reiser og Ferie – Få ferien til halv pris

12/01/2009 - Leave a Response

Reiser og Ferie – Få ferien til halv pris

Noen enkle ting som kan være greie å huske til når man er ute å reiser.

Ruta er bestemt

12/11/2008 - One Response

Da er RUTA satt. Det vil fortsatt ta litt tid å få spikra helt, men det er et stort land og det er så mye å se. Og det er mye som kunne vært interessant å se. Det er jo fint ta ting litt på sparket og ikke ha alt planlagt helt ned til minste detalj.
Fint å få med mest mulig og samtidig prøve å ha en rute som er nogenlunde rett frem. Ruta foreløpig:

img_3371

Reisen er et faktum

12/11/2008 - Leave a Response

Da er billettene i boks og reisen er et faktum.

Reisen går fra San Francisco og ender i New York City. Billettene ble bestilt gjennom Kilroy Travels som har vært meget behjelpelig med å skaffe gode priser og avtaler. Både hotell og bil. Bilen er ordnet gjennom National Car.

Turen går over fire uker, coast to coast.

California, Here We Are

19/09/2008 - Leave a Response

California, Here We Are by Peter Thody

On this, the final leg of their drive from Lake Michigan to the Pacific Ocean, Peter Thody and wife Carole visit a ghost town, camp out in Sequoia National Park, and encounter their first traffic jam since leaving Chicago four weeks earlier. They survive close encounters with flies, black bears and, scariest of all, a San Francisco cable car driver. It is a crash landing back into civilization for this English couple, who’ve driven more than 4,000 miles on their Great American Road Trip. (Stay tuned for the next one.)

Cross the state border into central California on U.S. Route 6 and you’ll soon be offered a right turn onto State Route 120. Take it and within minutes you’ll hit 10 miles of highway where no attempt whatsoever has been made to smooth out the rolling landscape. One minute you’re blind to all but the steep incline ahead, the next you’re cresting a ridge and looking out over a blacktop rollercoaster. For me it’s tempting to see whether we can get all four wheels off the ground (we don’t); for Carole – how can I put this delicately? – it’s 15 minutes she’d be more than happy to experience again.

Our base for the next two nights is June Lake, a rich, green oasis between the deserts of Nevada and the imposing Sierra Nevada range that towers over everything around here.

The town itself has a relaxed, easygoing feel to it and is the kind of place that people come back to year after year to fish, sail and hike. We, owning neither rod, nor boat, nor a pair of those bendy carbon-fiber walking sticks between us, have to discover other pleasures. So, after checking in at Boulder Lodge (rooms OK, views fantastic) and strolling down the road to the very welcoming Sierra Inn, we agree on our goals for tomorrow: a walk around Bodie ghost town and a paddle in Mono Lake.

Bodie, once a prosperous mining town, was abandoned when the gold ran out in 1882. Today it’s managed as a historic park in a state of suspended decay, with soft furnishings being allowed to rot away but buildings prevented from actually toppling over. There’s a cemetery on the hillside opposite. Many of the headstones have been lost to grave robbers and vandals but a few do remain, including a number remembering some very young victims of smallpox and cholera, as well as a prostitute deemed unworthy of the main burial grounds. If the town itself feels vaguely stage-managed, the cemetery reminds you that real people did live and die here.

After picking up supplies in the town of Lee Vining, we make our way to Mono Lake and picnic under an almost unbearably hot sun. Ah well, we’ll soon be able to freshen up in those cool, crystal-clear waters. Or maybe not. For while the lake is fantastically photogenic from a distance, the beaches are covered – literally covered – with small black “alkali flies,” on which the local California Gulls gorge themselves by running through the seething mass with their beaks wide open.

After a few minutes I discover that feigning confidence (they can smell the fear, you know) and walking directly into their midst will persuade the crawling black swarm to part and allow me to cool my feet in the water. I tell you what, though: It would take a braver man than me to lie down and sunbathe there.

While many visitors see this region on the east side of the Sierra Nevada as a destination in its own right, others – ourselves included – enjoy it as a convenient stop-off point before taking the 9,945-foot-high Tioga Pass across the Sierra Nevada into Yosemite National Park. Everything we’ve read about this spectacular drive is true. Higher and higher we go, gaining almost 3,000 feet in just a few miles and passing by one unforgettable viewing point after another. As we reach the top and enter the park itself, the trees close in and we’re driving through glorious woodland, past sparkling lakes and across lush meadows.

The road through Yosemite from Tioga Pass to the junction of Highway 120 and State Route 41 must be one of the most jaw-droppingly beautiful drives in the world. And I’m sure the loop road up to El Capitan and Yosemite Village is too. Just maybe not on the second Saturday in August.

As in most of America’s national parks, Yosemite’s visitor numbers are falling (down 11 percent since the mid-1990s) but it doesn’t feel like it today. With traffic having ground to a complete standstill, we give up and head back the other way. No more than five minutes later, we pull over, walk down to the river and share our lunch with a family of ducks. We could be a hundred miles from the weekend gridlock.

Our enthusiasm for the park renewed, we take the drive up to Glacier Point. With its sensational views over to Half Dome and a 3,215-foot freefall drop to the valley below, this is often claimed to be the most awesome viewpoint in the Lower 48 states. It’s certainly not one for those with a fear of heights. And today it’s not a place for anyone with a fear of bears either.

Carole’s the first to spot it, maybe 20 or 30 yards away: a real live bear. While she calmly watches him sniff his way along the trail above us, I deliver a passable impression of Mr. Bean, flapping away, swapping lenses in an attempt to get photographic evidence of this close encounter of the ursine kind.

Oblivious to the excitement his presence is causing, the bear plods along, displaying no interest either in me, or in the group of small children who have selflessly positioned themselves just in front of us. As someone clever once said, you don’t need to be able to outrun the lion, you just need to outrun the other guy.

Our next destination is Sequoia National Park, where we’ve booked into the Lodgepole campground. The No.1 attraction here of course is the 2,200-year-old, 275-foot-tall “General Sherman,” the largest living thing on earth. It’s certainly impressive but it’s a good job someone else did the sums because in this forest of giant sequoias it doesn’t really stand out as being any bigger than others nearby.

Just a few miles south of the Sherman tree is the Giant Forest Museum, the starting point for a number of easy trails. We choose the Round Meadow walk on the basis that no trail containing the word “meadow” is going to be overly challenging. For once our reluctance to overexert ourselves pays dividends. Less than a quarter of the way round, a ranger informs us that the path up ahead is closed as a mother bear is dozing by a tree and her two cubs are playing in the undergrowth. This is close to the top of my “Things That Could Make This Trip Perfect” list, just behind Italian actress Monica Bellucci turning up on our campsite, realising that she’d somehow forgotten her tent and maybe she could just squeeze in with us?

Carole, on the other hand, despite having survived the Yosemite experience, is about as happy being this close to a protective mother bear as she would have been had I voiced the Bellucci Plan, so we turn around, make our way back to the campsite and enjoy an evening of romantic, moonlit, campfire dining. Just the two of us.

The next morning we pack up and head west towards the Pacific, passing through tinder-dry countryside, past the huge San Luis Reservoir and over the Diablo Mountains. We spend one night of blissful luxury at the Garden Court Hotel in Palo Alto (my Dad lectured at Stanford in the 90s so we wanted to say hi to the place) and two nights of cramped discomfort at the Fitzgerald Hotel in San Francisco.

We visit Alcatraz, eat clam chowder on Pier 39, waste an hour at Ripley’s Believe It Or Not! Museum, walk through Chinatown, photograph the fog, take a Gray Line City Tour and give a bit of loose change to the beggars in Union Square. We drink beer at Lefty O’Douls and eat (twice) at Kuleto’s. And we stand in line for over an hour for the right to hang off the side of a cable car and hear our driver berate a group of thoroughly bemused Italian tourists: “It don’t do to piss me off. I’m your gas and your brakes!” before allowing the car to run free down one of the city’s steeper hills to prove his point.

To the early pioneers, arriving at the Pacific Ocean meant they’d survived everything the plains, mountains and deserts had to throw at them. It marked the beginning of a new life and was a time for celebration. For us, though, it was the end of a journey and a sudden one at that: Being plunged back into such aggressive consumerism was a shock to the system. The mountain peaks, parched deserts and, yes, marauding bears that were the low points of every early 19th-century westbound emigrant’s journey were among our highlights, and amidst the hustle, bustle and begging of San Francisco they seemed an awful long way away.

In a fraction under four weeks, we’d visited nine states, driven 4,356 miles and been made welcome by pretty much everyone we met. We’d followed the Lincoln Highway and the Oregon Trail, crossed the Rockies and the Sierra Nevada, and book-ended our journey in the cities of Chicago and San Francisco.

I guess there’s no easy way to return to the normality of city life and it’s better to do it on the Pacific Coast than in the north of England, but there’s no escaping the fact that coming down from the high of a successful trip can be a painful business. It’s worth it, though. Thanks America. And thanks to every one of you who made it such a pleasure. I really cannot wait until the next time.